Frøken Johansen Og Jeg (2006 Remastered Version)

Vi var arbeidskamerater frøken Johansen og jeg
Men livet legger mange feller i en jomfrus vei
En vakker dag kom det til vår kafe en stillig mann
Med knebelsbart og gresk profil den rene Don Juan

Frøken Johansen serverte sjelden men når han kom inn var
Hun alltid rask på foten bort til bordet som en vind Jeg
Forsøkte alt jeg kunne men hun eide ikke skam
Så alltid ble det frøken Johansen som fikk servere han

Gang på gang kom han igjen og svært nysgjerrige vi var
Vi ville jo så gjerne vite hva det var for en kar
Og så en dag fortalte han at han satt på kontor
Var sønn av direktøren og fabrikken den var stor

Frøken Johansen og jeg vi gikk og bar på samme drøm
Drøm om penger bil og villa og en ektemann så øm
Men jeg tenkte Om han frir så blir det neppe meg han tar
Det er nok sikkert frøken Johansen som største sjansen har

Han var veldig stilig hadde ring mrd diamant
Og vi tok på oss øreclips og allslags fjas og tant
Og leppestift og neglelakk på fingre og på tær
Ja til og med til hverdags tok vi på oss søndagsklær

Frøken Johansen var vakker yndig som en rosenknopp
Hennes nese den var rett men min den pekte mer opp
Hun var slank og nett mens jeg var det man kaller god og rund
Så at det ikke var no' håp for meg forsto jeg om en stund

Ja han kom og han gikk og hilste men han sa jo ingen ting
Men plutselig en dag kom frøken Johansen med ring
Da tok jeg av meg øreclips og leppestift og alt
Og hva som siden hendte det er ganske kort fortalt

Frøken Johansen hun angrer seg og det kan jeg for stå
For han var en plattenslager og han er forduftet nå
Jeg står ennå bakom disken og jeg føler meg så gla'
For hvis han hadde fridd til meg så hadde også jeg sagt ja